Biskop Thomas' retreat. Bønn med Iotakorset

9.- 12. september i år hadde vi besøk av den koptiske Biskopen, Biskop Thomas hit til Lia Gård for å holde en temaretreat for oss om Bønn med Iotakorset. Bakgrunnen for dette ligger selvfølgelig i Iotakorset, men han ivrer selv stort for denne metoden bønn.
(foto:Svein Skartsæterhagen)

Iotakorset har blitt brukt i bønn i Egypt siden den tidlig kristne kirke. "Iota" betyr "J" i det egyptiske alfabetet så da skjønner du sikkert at dette dreier seg om Jesusbønn. Dette kan vi si er egypts variant av Jesusbønnen?
Men som en ivrig tilhenger av bruk av maling i bønn, fant jeg dette veldig givende og interessant. Vi i retreatbevegelsen er hyppig bruker av Jesusbønnen som metode, og her kan vi altså dra det ett steg lenger.
Biskop Thomas retreatsenter i Egypt Anafora har disse tradisjonsrike korsene som dekor på ytterveggene, og vi fikk se noen bilder av dette. Det var til stor inspirsjon for oss som under retreaten også fikk utdelt papyrus for å male ett kors selv.

Vi hadde det utrolig fint på denne retreat, Biskop Thomas hadde 4 innledende undervisninger før hver farge, da korset males i 4 farger (foruten sort og hvit)rødt, blått, grønt og gult. Og dagene hadde vi rundt rammen av retreat. Vi fulgte 3 daglige tidebønner og meditasjonstidene brukte vi i malerommet.

Fargene har sine spesielle betydninger ikke bare for dekorasjon men spesielt for ens arbeid med seg selv, i meditasjon om sitt indre og i arbeid mot Jesus. og i korthet skal jeg gjengi dette her.
Rødt: er fargen for tilgivelse og kjærlighet. tilgivelse og kjærlighet overfor seg selv og andre?
Blått: er fargen som symboliserer kontakten med Gud. Mennesket-himmelen.
Gult: symboliserer her selvinnsikt, også dette med å bygge seg selv opp...
Grønt: står for fred og vekst. Fred og vekst i relasjoner og for seg selv og med Gud...
Hvitt: Står for det guddommelige i oss og
Svart: står for dette med å kunne klare å sette grenser for seg selv. Rammer...

Som du kanskje forstår er ikke dette noen øvelse i prestasjon, her kommer man som man er, og hva fargene betyr for en er nok ganske forskjellige fra person til person. Fargene kan jo også bety forskjellig for oss i forskjellige perioder i livet også? Jesus møter oss forsjellig, men denne metoden i bønn er iallefall veldig berikende for meg.

Første Nattverdsgudstjeneste i Fotini's Kapell. Morgenen 5. juni 2010

Klokken er 05.50, 5.juni 2010. Den første nattverdsgudstjenesten skal feires i vårt nyinnvidde Ortodokse kapell. Peter Halldorf foretter nattverden og hans inspirsjon fra den Koptisk(Egyptisk)Ortodokse kirke, og liturgien han har tatt med seg fra denne kirken skal følge oss denne morgenstunden.
Ta med deg litt av hans undervisning til oss fra denne retreaten
"Mennesket som Ikon" 3.-6.juni:
Han gir oss en utfordring i å gå tilbake til kirkens tidlige år, og kirkefedrene
og ørkenfedrenes lære om liturgi og gudstjenestefeiring.
Hva er liturgi spør han oss...
Og hva legger vi i ordet liturgi i dag? Kan det hende at vi forstår liturgi som noe som skal tjene oss? En metode, et formspråk, rammene rundt en gudstjeneste?
Litt av det som han sier oss er at ordets opprinnelse kan gi oss en pekepinn på dette. Kan det hende vi skal snu hele denne tanken på hodet?
"Litourgia" gresk for to ord: folk og arbeid/tjeneste.
Liturgien var i den tidlige kirke Gudstjenesten, folket gjorde tjeneste og Gudstjenesten er liturgi. Snur vi dagens tanke om liturgi på hodet blir vi klar over at vi feirer liturgi.
Og som Peter Halldorf også gjør oss oppmerksomme på er at Gudstjenesten ikke er en arena for å tjene oss, men den er en arena for oss til å tjene verden med bønn.






Klokken er 06.00. Peter Halldorf kom til kapellet for en liten stund siden, for å sette opp og forberede til Gudstjeneste kl 07.30. Her er han i gang med å lovsynge fra Salmenes bok. Liturgien i denne bønnestunden (og Gudstjensten forøvrig)er inspirert av den Ortodokse kirkes liturgi. Den førte halvtimen med Salmenes bok (sunget på svensk) gjorde et sterkt inntrykk på meg. En bønn som er fullstendig Guds ord, som en evig kommunikasjon mellom Treenigheten og jorden. Man trenger ikke anstrenge seg for å lure på hvordan man skal be, man ber med Guds ord for hele verden. Og man ber sammen med hele den verdensvide kirke i en bønn som alle kjenner.



Klokken er nå omlag 07.00, en tekst fra 5.mosebok skal leses i forberedelsen til Gudstjenesten. Peter Halldorf ønsker at også vi som kom tidligere skal være med å forberede til messe.


Peter Halldorf er i gang med å ta på seg et liturgisk plagg, her en kappe og stola, også som i ortodoks tradisjon. Nattverdsgavene skal innvies.


Vi er nå i midten av Gudstjenesten, og er snart i gang med nattverdsliturgien. Vi synger lovsanger fra Taizé i Frankrike. Noen følger Gudstjensten inne i kapellet, andre følger den fra inngangen eller utenfor. Man kom og gikk som man ville, også som i den ortodokse kirke.


Røkelse tennes i kapellet som en velduft for Herren. Her over Nattverdsbordet.
Som vi fikk høre: Røkelseskaret er Jomfru Maria som bar Jesus frem til denne verden, røkelsen er Jesus som et offer for verden.


Nattverdsgudstjenesten utspiller seg, noen er inne i kapellet å tar imot gavene, og andre har allerede mottatt gavene og venter utenfor. Klokken er nå 08.30 på morgenen.


Nattverden sies å endeliggjøre innvielse av et kapell, og vi er glade for at Peter Halldorf var her å forettet den for oss. Den gode "Ortodokse Pinsevenn", med sin liturgi med inspirasjon fra den Koptisk Ortodokse kirke. Denne liturgi brukes i den økumeniske kommuniteten i Bjärka-Säby Nya-Slott hver uke.

Da er vårt Ortodokse Kapell Fotinis Kapell innviet

Vigslingen skjedde i forbindelse med seminaret "Friskt vann fra gamle kilder - et møte med ortodoks og urkirkelig spiritualitet og tradisjon" med Fader Johannes, Peter Halldorf, Christina Schöldstein og Metodistprest Hilde Sanden, 28. - 30. Mai.
Helgen var veldig interessant da Arkimandritt Fader Johannes, Ortodoks Teolog og Kunstviter Christina Schöldstein, Pinsepastor og forfatter Peter Halldorf og retreatleder og veileder Hilde Sanden delte med oss i forskjellige foredrag og tidebønner.
Det har vært mange nye begynnelser opp igjennom kirkehistorien, og mange av dem har vært nødvendige. Men av og til kan en få inntrykk av at nye bevegelser gir seg ut for å være den egentlige begynnelsen. Da kan skattene fra den egentlige begynnelsen bli neglisjert og midlertidig gå tapt. Men Gud forandrer seg ikke - og kanskje forandrer ikke menneskene seg heller? Lengselen finner veier - og Gud åpner veier for lengselen. Slik kan mennesket igjen få slukke sin tørst med friskt vann fra gamle kilder.
Det er først og fremst Østkirken som er bærer av skattene fra oldkirken. Og skattene lever! Så blåser den en vind som gjør at dører som var stengt åpner seg, vi kan få gå inn i de gamle rom. Rom som for mange av oss er nye. -Livet utvider seg. Gud blir større. Og Kristi legeme heles.

Bilder av Innvielsen av Fotini's Kapell